Kommuner kutter klimautslipp med klimabudsjett

18. november 2020
Flere av kommunene i Østfold har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslipp. Eget klimabudsjett har blitt et viktig styringsverktøy for å nå kommunenes klimamål.
I Fredrikstad er fergene en del av kollektivtilbudet og har siden 2013 vært gratis for passasjerene

I Fredrikstad er fergene en del av kollektivtilbudet og har siden 2013 vært gratis for passasjerene

Kontakt

Linn Helland

Linn Helland

Forretningsutviklerleder Tekniske Systemer
T: +47 452 96 963

Fredrikstad kommune har mål om å kutte sine klimagassutslipp med hele 60 prosent innen 2030. Et viktig verktøy på vei mot det ambisiøse målet er kommunens eget klimabudsjett. 
-Det sikrer at vi jobber systematisk med våre klimatiltak, at vi virkelig får «trøkk» på arbeidet gjennom at tiltakene kobles mot plan- og økonomiarbeidet, forteller klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Grete Rasmussen. 

Sammen med flere av kommunene i klimanettverket Klima Østfold, leverte Fredrikstad kommune sitt første klimabudsjett i 2020. Klimabudsjettet er et viktig styringsverktøy for å nå kommunens klimamål, som i tillegg til mål om 60 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, også har som mål at Fredrikstad skal bidra til at Østfold-regionen oppnår netto null klimagassutslipp innen 2050. Rambøll, som er konsulent for klimabudsjettet i Fredrikstad og fem øvrige Østfold-kommuner, har pekt på kraftige tiltak hvor både næringsliv, innbyggere og Staten må delta om klimamålene skal nås. 

Oslo kommune som eksempel

Nettopp det å få oversikt over hvilke tiltak som monner og hva som skal prioriteres, er noe av hensikten med å ha et eget klimabudsjett, ifølge Linn Helland, forretningsutvikler i Rambøll. Hun utarbeidet det som ble verdens første klimabudsjett, som var klimabudsjett 2017 for Oslo kommune. Da var både utarbeidelsen av klimabudsjettet og den påfølgende bruken av budsjettet som kommunalt styringsverktøy et viktig nybrottsarbeid. 

- Klimabudsjettene viser hvilke tiltak som gjennomføres eller planlegges for at Oslo skal nå sine klimamål og bli en lavutslippsby. På den måten ble klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for kommunen og har bidratt til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp, forteller Linn Helland. Oslo kommune har nå lansert sitt fjerde klimabudsjett i rekken. Arbeidet Oslo kommune la ned i forkant av det viktige året 2019 hvor Oslo hadde status som Europeisk Miljøhovedstad, har også vært en inspirasjon for Fredrikstad kommune og flere av kommunene i Klima Østfold. 

Få tiltakene inn i riktig plan

-Når vi la fram vårt klimabudsjett for 2020 var det på grunn av Oslo. De knakk en kode for noe vi ikke visste at vi trengte. Da vi laget vår siste klimaplan, bestemte vi oss for at den kun skulle inneholde mål og strategier. Vi tenkte det var en dårlig ide å knytte tiltakene til en plan som låser oss til en omfattende kommunedelplan, også fordi klimaområdet er et felt som forandrer seg fort. Ved å ta tiltakene ut av klimaplanen, og i stedet koble dem til den årlige budsjettprosessen hvor alle de viktige beslutningene og prioriteringene i kommunen foregår, blir de også en del av kommunens viktigste dokument og blir mindre preget av tilfeldigheter og ildsjelarbeid, sier klimarådgiver Grete Rasmussen.   

Langt fram til målet

Et vanlig budsjett har gjerne en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte setter klimamålene en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut. Klimabudsjettet er verktøyet vi bruker for å vise i hvor stor grad vi nærmer oss målsettingen om å kutte utslippene av klimagasser med 60 prosent innen 2030. Rasmussen forteller om stort engasjement og involvering knyttet til utforming av kommunens klimabudsjett. 

-Å kutte klimautslipp med 60 prosent innen 2030 – det er ambisiøst. Hvordan ligger dere an? 

-Vi har nettopp lagt frem vårt klimabudsjett for 2021. Her viser vi at vi at vi ligger an til å kutte 32 prosent innen 2030.  Vi har altså foreløpig ikke forpliktet oss til tiltak som er tilstrekkelige for å være i rute med å nå målene våre. Vi må derfor i de kommende årene jobbe for å sørge for ytterligere utslippskutt. Sånn sett er et klimabudsjett brutalt ærlig. Det viser akkurat hvordan du ligger an i forhold til målene og hva planene dine vil bidra til, og hvor lite eller mye det monner for å nå målene. 
-Vi har satt et referanseår som er 2016, og alt vi gjør måles i forhold til det, og så bruker vi statistikken fra Miljødirektoratets for å se hvor mye vi har kuttet. De siste tallene fra 2018, som kommer med halvannet års forsinkelse – viser at vi fra 2016 til 2018 har kuttet fem prosent. Vi har et langt stykke igjen, men det er også viktig å understreke at både plan og tiltak er satt i 2019. Derfor er det begrenset hvor lenge vi har fått jobbet med å nå de nye og ambisiøse målene.

Vi må jobbe sammen

Klimarådgiveren i Fredrikstad forteller at de største utslippskildene knytter seg til industri, avfallsforbrenning og veitrafikk med en andel på rundt 20 prosent hver, mens utslipp knyttet til anleggs- og landbruksmaskiner, skipsfart, jordbruk og avfall og avløp kommer bak med mindre andeler. 
-Når vi skal kutte så mye som vi har mål om, må vi gjør det litt over alt. Ingenting peker seg ut som enkelt, da hadde vi gjort det for lenge siden. Litt av nøtten som skal knekkes, er å gjør dette sammen. Som kommune har vi begrenset handlingsrom, og eksempelvis utslipp fra industri er i dag knyttet mye til bruk av naturgass. Industrien ønsker i stor grad selv å være med på klimaomstillingen, og det blir dyrere og dyrere å slippe ut klimagasser. Samtidig er alternativene for dem veldig kostbare.  En viktig rolle vi som kommune må øve oss på fremover, er å være fasilitatorer for å utløse konkrete tiltak hos andre samfunnsaktører som ønsker å kutte utslipp. 

-Vi har nå en elbilandel på rundt ni-ti prosent. I klimaplanen har vi et mål om at elbilandelen i privatbilsegmentet skal være hundre prosent i 2030. En opplagt utfordring er det at de bilene som selges i morgen og neste år, fortsatt vil rulle på veien i 2030. Samferdselsdepartementet har selv anslått at elbilandelen i 2030 vil være 50 prosent på grunn eldre kjøretøy. Så hva en kommune kan gjøre for å motvirke et så stort gap, det er en utfordring vi må finne ut av ganske fort. 

Hva må til for å nå målene? 

En analyse som Rambøll laget for Fredrikstad kommune nylig, peker på at kommunen med dagens takt vil få problemer med å nå de ambisiøse målene innen 2030. 

-Poenget var at vi ønsket en faganalyse for å få fram hvilke tiltak samfunnsaktørene må gjennomføre og hvilke virkemidler vi som kommune kan ta i bruk for at vi sammen kan nå målet vårt. Se det gjerne som en meny over alt vi må gjøre for å komme i mål. Denne rapporten, som ble utarbeidet med hjelp av Rambøll, ble et viktig kunnskapsgrunnlag vi har brukt når vi skulle lage klimabudsjett. Når vi ba organisasjonen om å finne tiltak, la vi ved rapporten og viste til omfanget av den jobben som må gjøres. Det gjør det også mer konstruktivt når vi ber ulike miljøer prioritere hvilke tiltak som skal inn i klimabudsjettet. 

-Hvem eier tiltakene i kommunens klimabudsjett? 
-Det er viktig at tiltakene er organisasjonens tiltak, ikke klimarådgiverens tiltak. Det er først når organisasjonen og de som skal gjøre jobben føler at det er en viktig oppgave, noe de ønsker og ser er i tråd med det oppdraget de har og er meningsfullt, at jobben blir gjort på en god måte. 

Betydningen av samarbeid mellom kommunene

Grete Rasmussen peker også på samarbeidet i Klima Østfold som en suksessfaktor for kommunens klimaarbeid. Dette nettverket, hvor alle kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen deltar, har vært både en læringsarena og et samarbeidsforum, som har styrket både fagfelt og personer.
-Uten Klima Østfold hadde vi aldri vært der vi er i dag. Det har vært helt uvurderlig å kunne rullere klimaplanene, og utvikle klimabudsjett, sammen. Flere av oss har jobbet med dette som en felles prosess og løftet hverandre. Samarbeidet mellom kommunene er utrolig viktig, også på bypakker som vi har mellom Fredrikstad og Sarpsborg, hvor vi samarbeider om transportområdet for å nå nullvekstmålet. 

Med mer oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, øker også engasjementet i og rundt kommunen. 
-Vi bruker i dag liten tid på å diskutere om vi skal gjøre noe, men mer tid på hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, og det er jo for meg et slags bevis på at ting har satt seg litt. Det er fortsatt politiske diskusjoner, men vi opplever at flere er enige om målet og hensikten. Klimastreiker og Paris-avtalen har her også vært viktig, og satt skapet på plass, avslutter klimarådgiver Grete Rasmussen. 

 

Rambøll

Rambøll
Besøksadresse: Harbitzalléen 5, 0275 Oslo
Postadresse: Postboks 427 Skøyen, 0213 Oslo
Tel:22 51 80 00

Mail: firmapost@ramboll.no

Andre sites

Andre sites